Næringslivets samfunnsansvar: Fiji

Sist oppdatert: 05.11.2013 // Dette notatet er ment å gi bedrifter som vil etablere seg i, drive eksport til eller import fra Fiji informasjon om områder som berører næringslivets samfunnsansvar. Notatet supplerer Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009) «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi» som omhandler bedrifters samfunnsansvar generelt, og som slår fast forventningen om at norske bedrifter skal være blant de fremste til å utvise samfunnsansvar.

Generelt om rammevilkår for norsk næringsliv i Fiji
Ved etablering i Fiji er det flere forhold norske selskaper bør være oppmerksomme på. De politiske forholdene i landet krever særlig årvåkenhet og god håndtering av utfordringer knyttet til samfunnsansvar. Det er også store forskjeller med hensyn til økonomisk og sosial utvikling innad i landet og klare kulturforskjeller i forhold til Norge. Bedrifter som vurderer etablering i Fiji bør gjøre seg godt kjent med hovedaspektene knyttet til samfunnsansvar vektlagt i dette notatet, samt med særskilte forhold knyttet til sin bransje og aktuelle geografiske områder. Bedriftene bør gjøre grundige risikovurderinger og holde seg løpende informert om utviklingen i landet, slik at medvirkning til menneskerettighetsbrudd og andre mulige negative konsekvenser av virksomheten unngås.

De politiske forholdene i Fiji er dominert av dype motsetninger mellom etniske fijianerne og indere. Disse motsetningene har ført til flere statskupp, det siste i 2006. Det har vært relativt rolige forhold i Fiji siden kuppet, men situasjonen kan endre seg uten forvarsel. Det internasjonale samfunnet, med Australia, New Zealand, USA, EU og FN i spissen fordømte den ulovlige maktovertakelsen og oppfordret til rask innføring av konstitusjonelt demokrati og respekt for ytringsfrihet, menneskerettigheter og rettssikkerhet. Norge sluttet seg til EUs fordømmelse av regimet. Demokratiseringsprosessen har de siste årene hatt en positiv utvikling. Første demokratiske valg siden 2006 ble avholdt i september 2014. En uavhengig, multinasjonal valgobservatørgruppe fastslo at valggjennomføringen var kredibel. Australia og New Zealand opphevet etter valget sine sanksjoner overfor Fiji, og det arbeides med å normalisere forholdet.

Fiji har en åpen økonomi, basert på relativt god tilgang på naturressurser, men med lite variasjon og lite konkurranse i markedet. I følge Verdens handelsorganisasjon (WTO) er internasjonal handel og investeringer av vital betydning for Fiji, gitt landets beskjedne hjemmemarked, begrensede naturressurser og mangel på økonomisk mangfoldighet. Landets økonomi avhenger av turisme og noen få industrier, der sukker- og tekstilproduksjon utgjør de viktigste. Tjenestesektoren står for nesten 70 % av landets BNP (estimert i 2013). Det aller meste av Fijis innsatsvarer, inkludert fossile brennstoffer, og kapitalinnsats, importeres. Eksport kontrolleres av et omfattende lisenssystem.

Fiji er medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Militærkuppet i 2006 har hatt store konsekvenser for Fijis økonomi. De usikre politiske og økonomiske forholdene har hatt negativ innflytelse på investeringsklimaet og landets omdømme som reisemål, samt ført til tap av faglært arbeidskraft og redusert internasjonal bistand. I tillegg har internasjonal handelsboikott av Fiji (preference erosion i tekstil- og sukkersektorene) - kombinert med regimets uvillighet til å ta imot bistand, den globale finanskrisen, økte mat- og bensinpriser og flom på flere av øyene ført til at Fijis økonomi har stagnert de siste årene og ført til økende arbeidsledighet og fattigdom.

Det eksisterer en rekke importforbud, restriksjoner og lisenskriterier i Fiji av helsemessige og sikkerhetsmessige årsaker, noen også basert på moral. Fiji har ikke gjennomført noen anti-dumping tiltak og har ingen lovgivning for sikringstiltak.

Verdensbanken rangerer Fiji som nummer 81 av 189 på listen over land hvor det er enklest å drive næringsvirksomhet, og som nummer 160 av 189 når det gjelder hvor enkelt det er å etablere en ny bedrift i landet. Ifølge Verdensbankens rapport Doing Business 2015 tar det i gjennomsnitt 59 dager å få nødvendige tillatelser til å drive næringsvirksomhet i Fiji. Til sammenligning tar dette 34,4 dager i gjennomsnitt i regionen (Øst-Asia og Stillehavet). For å få lisens til å starte en virksomhet skal initiativtaker gjennom omkring 11 ulike prosedyrer. Friheten til å drive næringsvirksomhet er relativt godt beskyttet i Fiji.

For ytterligere informasjon om investeringsklimaet i Fiji, se Det amerikanske utenriksdepartementets sider om temaet.

 

Hvordan relevant lovgivning i Fiji skiller seg fra lovgivningen i Norge
I april 2009 satte presidenten grunnloven til side og innførte et sett med offentlige unntaksreguleringer. Disse ble opphevet i januar 2012 for å gi rom for konsultasjoner om den nye grunnloven, men ble erstattet av Public Order (Amendment) Decree, som i praksis sørget for en videreføring av de fleste unntaksreguleringene. Den nye grunnloven ble vedtatt 6. september 2013. Den politiske situasjonen gjør at gyldigheten av kontrakter inngått med interimregjeringen (2006-2014), nå etter valget vil kunne bli gjenstand for revisjon.

Fiji Trade and Investment Bureau (FTIB) har ansvar for reguleringen av utenlandske investeringer i Fiji, og samarbeider med relevante departementer om dette. Alle utenlandske investeringer må godkjennes av myndighetene. Selskaper som helt eller delvis representerer utenlandske investeringer må søke om et Foreign Investment Registration Certificate (FIRC) for å kunne etablere seg på Fiji. Søknaden kan gjøres over internett via FTIBs hjemmesider. Det er i tillegg knyttet ytterligere restriksjoner til enkelte typer investeringer, og noen typer næringsvirksomheter er reservert fijianske borgere.

Foreign Investment Act 1999 og Foreign Investment (Amendment) Act 2004 gir retningslinjene for utenlandske investeringer i Fiji. Lovenes hovedpunkter er tilgjengelige på FTIBs hjemmesider.

Rundt 80 % av Fijis landområder er eid av fijianere. Land kan kun leies med landeiers tillatelse. Land som ikke er eid av lokalbefolkningen kan leies med tillatelse fra Native Land Trust Board (NLTB). Mer informasjon om leie av land finnes på FTIBs hjemmesider.

Til tross for visse forbedringer bærer næringslivet i Fiji preg av liten vilje til utvikling av privat sektor, deriblant investeringer. Det er høye økonomiske kostnader knyttet til næringsvirksomhet. Konkursordninger, som er en vesentlig faktor for hvor lett det er å avslutte en virksomhet, er mangelfulle og det er dyrt å legge ned en virksomhet. Ifølge Verdensbanken tar det i gjennomsnitt 1,8 år å legge ned en virksomhet, og omkring 10 prosent av verdien i eiendommen vil gå til betaling av avgifter. Kreditorsikkerheten er lav. Fiji har ingen lovgivning som regulerer elektroniske bankoverføringer.

Det amerikanske Department of Commerce’s International Trade Administration har detaljert informasjon om praktiske og juridiske forhold ved etablering i Fiji.

 

Særlige forhold av betydning for selskapers samfunnsansvar i Fiji
Menneskerettigheter
Menneskerettighetssituasjonen i Fiji er bekymringsfull. Unntaksreguleringene innskrenker ytringsfriheten, pressefriheten, forsamlingsfriheten og har gitt militæret og politiet utvidete fullmakter. Samtidig med at grunnloven ble satt til side, ble alle dommere, og alle andre ansatt med hjemmel i grunnloven, avsatt. Presidenten har senere utnevnt nye dommere. FNs høykommissær for menneskerettigheter har uttrykt dyp bekymring over situasjonen. Fiji møtte også bred kritikk under FNs Menneskerettighetsråds universelle periodiske gjennomgang (UPR) i februar 2010. Ved den periodiske gjennomgangen i oktober 2014 ble overgangen til demokratisk valgt regjering berømmet, og det ble fremhevet at menneskerettighetssituasjonen viser tegn til bedring. Uansett har Fiji fortsatt en lang vei å gå.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch peker på at unntaksreguleringene er i strid med internasjonale menneskerettighetsstandarder.

I følge Amnesty International har reguleringene gjort myndighetene i stand til å bryte grunnleggende menneskerettigheter og samtidig sørge for at de ansvarlige nyter full straffrihet. Flere FN-organisasjoner og utsendinger, samt begge de nevnte ikke-statlige organisasjonene viser til at kritikere av regimet, deriblant menneskerettighetsaktivister, er blitt truet, trakassert, holdt i varetekt, forhørt og overfalt. Dommere som ansees som kritiske til myndighetene har blitt fjernet, og advokater har blitt trakassert og utsatt for vilkårlige arrestasjoner og forhør. Det er også et bekymringsfullt høyt nivå av vold mot, og seksuelt misbruk av jenter og kvinner. Amnesty International uttrykker også skepsis til at den nye grunnloven vil gi tilstrekkelig beskyttelse av grunnleggende menneskerettigheter. I 2014 ser det ut til at bare fem av FNs åtte tusenårsmål vil nås innen 2015, men innsatsen med de tre resterende er tiltagende.

Journalister har blitt trakassert, sensurert og i noen tilfeller deportert. Regjeringen har utplassert politi og representanter for administrasjonen i alle store redaksjoner, og regimekritiske artikler sensureres og kan medføre at medieorganisasjoner stenges. Den 28. juni 2010 trådte et dekret i kraft som styrker myndighetenes kontroll over media ytterligere og samtidig innskrenker medias frihet betraktelig. Reporters Without Borders har uttrykt stor bekymring over dekretets innvirkning på pressefriheten, men har gitt utrykk for at de mener landet har forbedret seg det siste året. På Press Freedom Index for 2014 ble Fiji rangert som nummer 107 av 175, mens landet i 2012 var nede på en 117. plass.

Fijis menneskerettighetskommisjon ble etablert i 1997, men har siden grunnloven ble satt ut av kraft stått uten ledelse.

Fijianske myndigheters mangelfulle oppfølging av menneskerettighetene er problematisk i forbindelse med bedrifters samfunnsansvar. Fra norske myndigheters side forventes det at norske bedrifter respekterer menneskerettighetene. Det anbefales derfor at norske bedrifter foretar en grundig risikoanalyse av sin egen og sine eventuelle forretningspartneres virksomhet i Fiji, slik at medvirkning til menneskerettighetsbrudd unngås.


Korrupsjon
Korrupsjon er en utfordring for bedrifters ivaretakelse av samfunnsansvar i Fiji. Siste gang Fiji var inkludert i Transparency Internationals Corruption Perceptions Index var i 2005. Landet ble da rangert som nummer 55 blant 165 land, og ble målt til 4 på en skala hvor 1 representerer det høyeste og 10 det laveste korrupsjonsnivået. I følge Transparency International er Fiji per 2010 (siste tilgjengelig informasjon) blant de 19 % av land der myndighetene har minst kontroll med korrupsjon.

I Heritage Foundations & the Wallstreet’s Index of Economic Freedom for 2014 oppnådde Fiji 58,7 på en skala fra 0 til 100 hva angår økonomisk frihet. Dette tilsvarer en rangering som nummer 99 av 178. Stiftelsen konkluderer med vesentlig korrupsjon i Fiji. Troverdige anklager om misbruk av statlige midler har blitt framlagt flere ganger og personlige forhold spiller ofte en stor rolle i forrentninger og offentlige beslutninger. Stiftelsen anfører at begrenset ansvarliggjøring for korrupsjon, et ineffektivt politisk system og mangel på effektive disiplinære prosesser innebærer store utfordringer for entreprenører. Korrupsjon undergraver effektivitet og produktivitet i offentlig sektor, og bidrar til å forlenge landets mangel på økonomisk framgang.

Fiji ble medlem i Den asiatiske utviklingsbankens (ADB) og Organisasjon for økonomisk samarbeid og utviklings (OECD) initiativ for anti-korrupsjon i november 2001: ADB/OECDs Anti-Corruption Initiative for Asia-Pacific. Fiji har således forpliktet seg til å implementere tiltak i tråd med initiativets handlingsplan og vurdere sine framskritt i forhold til den. Fijis innrapporteringer finnes på initiativets hjemmesider.

Myndighetene har også etablert en uavhengig antikorrupsjonskommisjon, The Fiji Independent Commision Against Corruption (FICAC). Transparency International Fiji og Pacific Center for Public Integrity (PCPI) gjør også viktig anti-korrupsjonsarbeid i Fiji.

I mai 2008 ratifiserte Fiji FN-konvensjonen mot korrupsjon. I 2009 tok Fiji del i et pilotprosjekt hvor land frivillig lot sin oppfølging av konvensjonen bli vurdert. FN-delegasjonen som foretok vurderingen på Fiji så på FICAC som lovende og uttalte at det var god bevissthet rundt korrupsjon i allmennheten og i offentlig sektor samt når det gjelder FN-konvensjonen. Den endelige rapporten er foreløpig ikke tilgjengelig.

Norske bedrifter bør være oppmerksomme på korrupsjonsutfordringen ved etablering på Fiji. Det forventes at norske bedrifter aktivt motarbeider korrupsjon og utviser størst mulig grad av åpenhet knyttet til pengestrømmer. Utenriksdepartementets informasjonsportal, Business Anti-Corruption Portal, inneholder blant annet verktøy for antikorrupsjonsarbeid i bedrifter.


Arbeidsliv
Rundt 80 % av Fijis arbeidende har utdanning på nivå med videregående skole, mens 4 % har universitetsutdanning eller annen utdanning utover videregående, ifølge ubekreftede kilder.

Det er mangel på profesjonell arbeidskraft i Fiji. Mange faglærte emigrerer i søken etter bedre arbeids- og levekår, noe som utgjør en utfordring for Fiji. Særlig gjelder dette innenfor helsesektoren.

Ministry of Employment, Productivity and Industrial Relations har ansvaret for lover og regler for arbeidslivet. Fiji har vært medlem av Den internasjonale arbeidstagerorganisasjonen (ILO) siden 1974 og har ratifisert 28 ILO-konvensjoner, inkludert de åtte kjernekonvensjonene. ILOs regionkontor i Suva dekker hele Stillehavsområdet. ILO og andre organisasjoner har gjentatte ganger kritisert den forhenværende interimregjeringen for innføringen av et dekret kalt Essential National Industries Decree i 2011. Dokumentet fratar i praksis arbeidere i industrier definert som kritisk for landets økonomiske stabilitet retten til organisering, streik, felles lønnsforhandlinger med mer.

Barnearbeid forekommer i Fiji. Barn arbeider i landbruket, særlig i tobakksindustrien, i familiebedrifter og på gatene, i følge FNs Barnefonds (UNICEF) situasjonsrapport 'Fiji. A Situation Analysis of Children, Youth and Women' fra 2007. Både UNICEF og Redd Barna rapporterer om at barn blir seksuelt utnyttet gjennom prostitusjon og pornografi. Begge organisasjonene har kontorer i Fijis hovedstad, Suva.

Selv om hovedansvaret for regulering av et anstendig arbeidsliv ligger på myndighetene, har næringslivet et selvstendig ansvar for arbeidsvilkår i sin virksomhet. Det forventes at norske bedrifters arbeidstakerrettigheter og arbeidsvilkår er i overensstemmelse med ILOs kjernekonvensjoner. Ved virksomhet i Fiji bør norske bedrifter være særlig oppmerksomme på risikoen for å medvirke til barnearbeid. Bedriftene forutsettes å kartlegge risikoen, og ta nødvendige forholdsregler for å minimere denne.


Miljø
Fiji har et rikt biologisk mangfold, men i likhet med andre lignende økosystemer står Fijis marine biologiske mangfold overfor en rekke trusler. Overfiske, mangel på respekt for bærekraftig fiske, uregulert bruk av ressursene, landbasert forurensning, økt sedimentering som følge av skog- og landbruk, klimaendringer og medførende korallbleking, samt økt turisme og urbanisering er de største truslene mot Fijis unike marine omgivelser. Den samlede effekten av dette, kombinert med befolkningens avhengighet av ressursene og begrensede alternative levesett, utgjør økt press på miljøet i Fiji.

Fiji har ratifisert FNs rammekonvensjon om klimaendring og Kyoto-protokollen. Fiji har også sluttet seg til erklæringen fra klimatoppmøtet i København, «The Copenhagen Accord». Fiji gikk også, i likhet med de andre landene i Alliance of Small Islands States (AOSIS), inn for en fem års videreføring av Kyoto-protokollen fra januar 2013.

Norske bedrifter bør vise stor aktsomhet hva gjelder miljø ved eventuell virksomhet i Fiji. Det forventes at bedriftene ivaretar miljøhensyn og bidrar til bærekraftig utvikling. I tillegg til å imøtekomme krav satt av internasjonale konvensjoner og avtaler, bør norske bedrifter ta offensive grep for å redusere sin negative miljøpåvirkning til et minimum.


Ytterligere informasjon
Rapporteringer blir i økende grad brukt for å fremme næringslivets samfunnsansvar i Fiji. Global Reporting Initiative (GRI) har utviklet et eget rammeverk for rapporteringer om økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Dette utgjør en anerkjent internasjonal standard for rapporteringer.

Ytterligere informasjon er også tilgjengelig hos Australias utenriks- og handelsdepartement,og hos Australias handelskommisjon (Austrade).

Dette notatet er utarbeidet av Den norske ambassaden i Canberra, Australia. Notatet er ikke ment å skulle gi en fullstendig oversikt over alle forhold som kan ha relevans for næringslivets samfunnsansvar i Fiji. Ta gjerne kontakt med ambassaden for nærmere informasjon.


Bookmark and Share