Generelt om rammevilkår for norsk næringsliv i Fiji
Ved etablering i Fiji er det flere forhold norske selskaper bør være oppmerksomme på. De politiske forholdene i landet krever særlig årvåkenhet og god håndtering av utfordrende dilemmaer knyttet til samfunnsansvar. Det er også store forskjeller med hensyn til økonomisk og sosial utvikling innad i landet og klare kulturforskjeller i forhold til Norge. Bedrifter som vurderer etablering i Fiji bør gjøre seg godt kjent med hovedaspektene knyttet til samfunnsansvar vektlagt i dette notatet, samt med særskilte forhold knyttet til sin bransje og aktuelle geografiske områder. Bedriftene bør gjøre grundige risikovurderinger og holde seg løpende informert om utviklingen i landet, slik at medvirkning til menneskerettighetsbrudd og andre mulige negative konsekvenser av virksomheten unngås.
De politiske forholdene i Fiji er dominert av dype motsetninger mellom etniske fijianerne og indere. Disse motsetningene har ført til flere statskupp, det siste i 2006. Det har vært relativt rolige forhold i Fiji siden kuppet, men situasjonen kan endre seg uten forvarsel. Det internasjonale samfunnet, med Australia, New Zealand, USA, EU og FN i spissen, har fordømt den ulovlige maktovertakelsen og oppfordret til rask innføring av konstitusjonelt demokrati og respekt for ytringsfrihet, menneskerettigheter og rettssikkerhet. Norge har sluttet seg til EUs fordømmelse av regimet.
Fiji utgjør en av de mest utviklede økonomiene i det sydlige Stillehavet. Landet har en relativt velutviklet og åpen økonomi, basert på relativt god tilgang på naturressurser, men med lite variasjon samt konkurranse i markedet. I følge WTO er internasjonal handel og investeringer av vital betydning for Fiji gitt landets beskjedne hjemmemarked, begrensede naturressurser og mangel på økonomisk mangfoldighet. Landets økonomi avhenger av få industrier og turisme, der sukkerindustri og tekstilproduksjon utgjør de viktigste.
Tertiærnæringen (tjenester), og da særlig samfunnstjenester, sosialarbeid, private tjenester og husholdstjenester, engros-salg, transport og kommunikasjon, samt finans, forsikring og eiendomsmekling, bidrar med en overlegen andel til landets BNP. Det aller meste av Fijis råstoffer, inkludert fossile brennstoffer, produkt- og kapitalinnsats, importeres. Eksport kontrolleres av et omfattende lisenssystem.
Fijis infrastruktur forfaller, slumområdene vokser, flere gårder er uproduktive og arbeidsledigheten er økende. Det er likevel fortsatt mulig at Fiji kan nå de fleste av FNs tusenårsmål (MDGs), men landet viser tegn på tilbakegang, særlig i forhold til målene som omhandler helse.
Fiji er medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Militærkuppet i 2006 har hatt store konsekvenser for Fijis økonomi. De usikre politiske og økonomiske forholdene har hatt negativ innflytelse på investeringsklimaet og landets omdømme som reisemål, samt ført til tap av faglært arbeidskraft og redusert internasjonal bistand. I tillegg har internasjonal handelsboikott av Fiji (preference erosion i tekstil- og sukkersektorene) - kombinert med Fijis uvillighet til å ta imot bistand, den globale finanskrisen, økte mat- og bensinpriser og flom på flere av øyene ført til at Fijis økonomi har krympet de siste årene og ført til økende arbeidsledighet og fattigdom. På tross av den nåværende regjeringens uttalte ønske om å øke investeringer og produksjon har det ikke vært noen målbar forbedring de siste årene. I mars 2009 degraderte Standard and Poor’s Fijis kredittverdighet fra stabil til negativ basert på svak økonomisk vekst.
Det eksisterer en rekke importforbud, restriksjoner og lisenskriterier i Fiji av helsemessige og sikkerhetsmessige årsaker, noen også basert på moral. Fiji har ikke gjennomført noen anti-dumping tiltak og har ingen lovgivning for sikringstiltak.
Verdensbanken og International Finance Corporation rangerer Fiji som nummer 62 av 183 på listen over land hvor det er enklest å drive næringsvirksomhet, og som nummer 104 av 183 når det gjelder hvor enkelt det er å etablere en ny bedrift i landet. Ifølge Verdensbankens rapport Doing Business 2011 tar det i gjennomsnitt 46 dager å få nødvendige tillatelser til å drive næringsvirksomhet i Fiji. Til sammenligning tar dette 35 dager i gjennomsnitt på verdensbasis. For å få lisens til å starte en virksomhet skal initiativtaker gjennom omkring 18 ulike prosedyrer, som også er verdensgjennomsnittet. Friheten til å drive næringsvirksomhet er relativt godt beskyttet i Fiji.
For ytterligere informasjon om investeringsklimaet i Fiji, se Verdensbankens rapport Doing Business 2011/12.
Lovgivning i Fiji
I april 2009 satte presidenten grunnloven til side og innførte et sett med offentlige unntaksreguleringer. Siden kuppet har reguleringene blitt fornyet hver trettiende dag, og over femti dekreter har blitt utstedt. Den politiske situasjonen gjør at gyldigheten av kontrakter inngått med interimregjeringen i fremtiden vil kunne bli gjenstand for revisjon. Blant annet WTO beskriver lovgivningsprosessen i Fiji som treg og lite gjennomsiktig (se også 2011 Index of Economic Freedom) og påpeker at utformingen og implementeringen av reformer av utdaterte handelsrelaterte lover skjer oppstykket og hindres av politisk ustabilitet og mangel på teknisk kompetanse.
Fiji Trade and Investment Bureau (FTIB) har ansvar for reguleringen av utenlandske investeringer i Fiji, og samarbeider med relevante departementer om dette. Alle utenlandske investeringer må godkjennes av myndighetene. Selskaper som helt eller delvis representerer utenlandske investeringer må søke om et Foreign Investment Registration Certificate (FIRC) for å kunne etablere seg på Fiji. Søknaden kan gjøres over internett via FTIBs hjemmesider. Det er i tillegg knyttet ytterligere restriksjoner til enkelte typer investeringer, og noen typer næringsvirksomheter er reservert fijianske borgere.
Foreign Investment Act 1999 og Foreign Investment (Amendment) Act 2004 gir retningslinjene for utenlandske investeringer i Fiji. Lovenes hovedpunkter er tilgjengelige på FTIBs hjemmesider.
Rundt 80 prosent av Fijis landområder er eid av fijianere. Land kan kun leies med landeiers tillatelse. Land som ikke er eid av lokalbefolkningen kan leies med tillatelse fra Native Land Trust Board (NLTB). Mer informajon om leie av land finnes på FTIBs hjemmesider.
Til tross for visse forbedringer bærer næringslivet i Fiji preg av uvillighet til utvikling av den private sektor, deriblant investering, med høye kostnader knyttet til næringsvirksomhet. Konkursordninger, som er en vesentlig påvirkende faktor på hvor lett det er å avslutte en virksomhet, er mangelfulle og det er dyrt å legge ned en virksomhet. I følge Verdensbanken tar det i gjennomsnitt 1.8 år å legge ned en virksomhet, og omkring 38 prosent av verdien i eiendommen vil gå til betaling av avgifter. Kreditors sikkerhet er lav. Fiji har ingen lovgivning som regulerer elektroniske bankoverføringer.
Det amerikanske utenriksdepartementet har detaljert informasjon om praktiske og juridiske forhold ved etablering i Fiji.
Særlige forhold av betydning for selskapers samfunnsansvar i Fiji
Menneskerettigheter
Menneskerettighetssituasjonen i Fiji er svært bekymringsfull. De offentlige unntaksreguleringene innskrenker ytringsfriheten, pressefriheten, forsamlingsfriheten og har gitt det militære og politiet utvidete fullmakter. Samtidig med at grunnloven ble satt til side ble også alle dommere og alle andre ansatt med bakgrunn i grunnloven avsatt. Presidenten har senere ansatt nye dommere. FNs høykommissær for menneskerettigheter har uttrykt dyp bekymring over situasjonen. Fiji møtte også bred kritikk under FNs Menneskerettighetsråds universelle periodiske gjennomgang (UPR) i februar 2010. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch peker på at unntaksreguleringene er i strid med internasjonale menneskerettighetsstandarder.
I følge Amnesty International har reguleringene gjort myndighetene i stand til å bryte grunnleggende menneskerettigheter og samtidig sørge for at de ansvarlige nyter full straffefrihet. Flere FN-organisasjoner og –utsendinger, samt begge de nevnte ikke-statlige organisasjonene viser til at kritikere av regimet, deriblant menneskerettighetsaktivister, er blitt truet, trakassert, holdt i varetekt, forhørt og overfalt. Dommere som ansees som kritiske til myndighetene har blitt fjernet – også etter april 2009, og advokater har blitt trakassert og blitt utsatt for vilkårlige arrestasjoner og forhør. Det er også et bekymringsfullt høyt nivå av vold mot- og seksuelt misbruk av jenter og kvinner.
Journalister har blitt trakassert, sensurert og i noen tilfeller deportert. Regjeringen har utplassert politi og representanter for administrasjonen i alle store redaksjoner, og regimekritiske artikler sensureres og kan medføre at medieorganisasjoner stenges. Den 28. juni 2010 trådte et dekret i kraft som styrker myndighetenes kontroll over media ytterligere og samtidig innskrenker medias frihet betraktelig. Reporters Without Borders har uttrykt stor bekymring over dekretets innvirkning på pressefriheten. Fiji ble rangert som nummer 149 av 175 land på Reporters Without Borders Press Freedom Index for 2010.
Fijis menneskerettighetskommisjon ble etablert i 1997, men har siden grunnloven ble satt ut av kraft stått uten ledelse. Human Rights Watch uttrykte i februar 2010 bekymring for at menneskerettighetssituasjonen sannsynligvis vil forverres ytterligere.
Fijianske myndigheters mangelfulle oppfølging av menneskerettighetene er problematisk i forbindelse med bedrifters samfunnsansvar. Fra norske myndigheters side forventes det at norske bedrifter respekterer menneskerettighetene. Det anbefales derfor at norske bedrifter foretar en grundig risikoanalyse av sin egen og sine eventuelle forretningspartneres virksomhet i Fiji, slik at medvirkning til menneskerettighetsbrudd unngås.
Korrupsjon
Korrupsjon er en utfordring for bedrifters ivaretakelse av samfunnsansvar i Fiji. Siste gang Fiji var inkludert i Transparency Internationals Corruption Perceptions Index var i 2005. Landet ble da rangert som nummer 55 blant 165 land, sammen med Bulgaria, Colombia og Seychellene, og ble målt til 4 på en skala hvor 1 representerer det høyeste og 10 det laveste korrupsjonsnivået.
I følge Verdensbankens Worldwide Governance Indicators 1998-2011 er Fijis kontroll med korrupsjon under gjennomsnittet på verdensbasis. I 2009 oppnådde Fiji 25.7 prosent i rangeringen, noe som innebærer at 25.7 prosent av de 212 landene og territoriene i undersøkelsen scorer lavere enn Fiji når det gjelder kontroll med korrupsjon, mens 74.3 prosent scorer høyere. Norge fikk til sammenligning 94.8 prosent.
I Heritage Foundations & the Wallstreet’s Index of Economic Freedom for 2011 oppnådde Fiji 60.4 på en skala fra 0 til 100 hva angår frihet fra korrupsjon. Denne stiftelsen konkluderer med vesentlig korrupsjon i Fiji. Troverdige anklager om misbruk av statlige midler har blitt framlagt flere ganger og personlige forhold spiller ofte en stor rolle i forrentninger og offentlige beslutninger.
Begrenset ansvarliggjøring for korrupsjon, et ineffektivt politisk system og mangel på effektive disiplinære prosesser innebærer store utfordringer for entreprenører, slår stiftelsen fast. Korrupsjon underminerer effektiviteten og produktiviteten i offentlig sektor, og bidrar til å forlenge landets mangel på økonomisk framgang.
Fiji ble medlem i ADB/OECDs Anti-Corruption Initiative for Asia-Pacific i november 2001, og har således forpliktet seg til å implementere tiltak i tråd med initiativets handlingsplan og vurdere sine framskritt i forhold til den. Fijis innrapporteringer finnes på initiativets hjemmesider.
Myndighetene har også etablert en uavhengig antikorrupsjonskommisjon, The Fiji Independent Commision Agaist Corruption (FICAC). Transparency International Fiji og Pacific Center for Public Integrity (PCPI) gjør også viktig anti-korrupsjonsarbeid i Fiji.
I mai 2008 ratifiserte Fiji FN-konvensjonen mot korrupsjon. I 2009 tok Fiji del i et pilotprosjekt hvor land frivillig lot sin oppfølging av konvensjonen bli vurdert. FN-delegasjonen som foretok vurderingen på Fiji så på FICAC som lovende og uttalte at det var god bevissthet rundt korrupsjon i allmennheten og i offentlig sektor samt når det gjelder FN-konvensjonen. Den endelige rapporten er foreløpig ikke tilgjengelig.
Norske bedrifter bør være oppmerksomme på korrupsjonsutfordringen ved etablering på Fiji. Det forventes at norske bedrifter aktivt motarbeider korrupsjon og utviser størst mulig grad av åpenhet knyttet til pengestrømmer. Utenriksdepartementets informasjonsportal, Business Anti-Corruption Portal, inneholder blant annet verktøy for antikorrupsjonsarbeid i bedrifter.
Arbeidsliv
Rundt 80 prosent av Fijis arbeidende har utdanning på nivå med videregående skole, mens fire prosent har universitetsutdanning eller annen utdanning utover videregående, i følge ubekreftede oppgaver.
Det er mangel på profesjonell arbeidskraft i Fiji. Mange faglærte emigrerer i jakt på bedre arbeids- og levekår, noe som utgjør en utfordring for Fiji. Særlig gjelder dette innenfor helsesektoren.
Ministry of Employment and Industrial Relations har ansvaret for lover og regler for arbeidslivet. Fiji har vært medlem av International Labour Organization (ILO) siden 1974 og har ratifisert 28 ILO-konvensjoner, inkludert de åtte kjernekonvensjonene. ILOs regionkontor i Suva dekker hele Stillehavsområdet.
Barnearbeid forekommer i Fiji. Barn arbeider i landbruket, særlig i tobakksindustrien, i familiebedrifter og på gatene, i følge UNICEFs situasjonsrapport 'Fiji. A Situation Analysis of Children, Youth and Women' fra 2007. Både UNICEF og Redd Barna rapporterer om at barn blir seksuelt utnyttet gjennom prostitusjon og pornografi. Begge organisasjonene har kontorer i Fijis hovedstad, Suva.
Fijis regjering har sammen med UNICEF Pacific etablert 'The Child Protection Programme' som skal gi en veiledning på hvordan det statlige apparatet kan bidra gjennom lovgivning til bedre beskyttelse av barn i Fiji. Dette programmet ble startet i 2008 og vil være i funksjon frem til 2012. I oktober 2009 publiserte UNICEF Pacific rapporten Protect me with love and care. A Baseline Report for FIJI som en del av programmet. Rapporten tar opp til vurdering rettslige vedtak og bestemmelser, sosiale tilbud og kommunalt engasjement for beskyttelsen av barn i Fiji.
Selv om hovedansvaret for regulering av et anstendig arbeidsliv ligger på myndighetene, har næringslivet et selvstendig ansvar for arbeidsvilkår i sin virksomhet. Det forventes at norske bedrifters arbeidstakerrettigheter og arbeidsvilkår er i overensstemmelse med ILOs kjernekonvensjoner. Ved virksomhet i Fiji bør norske bedrifter være særlig oppmerksomme på risikoen for å medvirke til barnearbeid. Bedriftene forutsettes å kartlegge risikoen, og ta nødvendige forholdsregler for å minimere denne.
Miljø
Fiji har et rikt biologisk mangfold, men i likhet med andre lignende økosystemer står Fijis marine biologiske mangfold overfor en rekke trusler. Overfiske, mangel på respekt for bærekraftig fiske, uregulert bruk av ressursene, landbasert forurensning, økt sedimentering som følge av skog- og landbruk, klimaendringer og medførende korallbleking, samt økt turisme og urbanisering er de største truslene mot Fijis unike marine omgivelser. Den samlede effekten av dette, kombinert med befolkningens avhengighet av ressursene og begrensede alternative levesett, utgjør økt press på miljøet i Fiji.
Fiji har ratifisert FNs rammekonvensjon om klimaendring og Kyoto-protokollen. Fiji har også sluttet seg til erklæringen fra klimatoppmøtet i København, ”The Copenhagen Accord”.
Norske bedrifter bør vise stor aktsomhet i forhold til miljøet ved eventuell virksomhet i Fiji. Det forventes at bedriftene ivaretar miljøhensyn og bidrar til bærekraftig utvikling. I tillegg til å imøtekomme krav satt av internasjonale konvensjoner og avtaler bør norske bedrifter ta offensive grep for å redusere sin negative miljøpåvirkning til et minimum.
Ytterligere informasjon
Rapporteringer blir i økende grad brukt for å fremme næringslivets samfunnsansvar i Fiji. Global Reporting Initiative (GRI) har utviklet et eget rammeverk for rapporteringer om økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Dette utgjør en anerkjent internasjonal standard for rapporteringer.
Dette notatet er utarbeidet av den norske ambassaden i Canberra, Australia. Notatet er ikke ment å skulle gi en fullstendig oversikt over alle forhold som kan ha relevans for næringslivets samfunnsansvar i Fiji. Ta gjerne kontakt med ambassaden for nærmere informasjon. Se også Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.
Ytterligere informasjon er også tilgjengelig hos Australias utenriks- og handelsdepartement,og hos Australias handelskommisjon (Austrade).