Næringslivets samfunnsansvar

Generelt om rammevilkår for norsk næringsliv i Fiji

Ved etablering i Fiji er det flere forhold norske selskaper bør være oppmerksomme på. De politiske forholdene i landet krever særlig årvåkenhet og god håndtering av utfordrende dilemmaer knyttet til samfunnsansvar. Det er også store forskjeller mht økonomisk og sosial utvikling innad i landet og klare kulturforskjeller i forhold til Norge. Bedrifter som vurderer etablering i Fiji bør gjøre seg godt kjent med hovedaspektene knyttet til samfunnsansvar vektlagt i dette notatet, samt med særskilte forhold knyttet til sin bransje og aktuelle geografiske områder. Bedriftene bør gjøre grundige risikovurderinger og holde seg løpende informert om utviklingen i landet, slik at medvirkning til menneskerettighetsbrudd og andre mulige negative konsekvenser av virksomheten unngås.

De politiske forholdene i Fiji er dominert av dype motsetninger mellom etniske fijianerne og indere. Disse motsetningene har ført til flere statskupp, det siste i 2006. Det har vært relativt rolige forhold i Fiji siden kuppet, men dette kan forandre seg uten forvarsel. Det internasjonale samfunn, anført av Australia, New Zealand, USA, EU og FN, har fordømt den ulovlige maktovertakelsen og oppfordret til rask innføring av konstitusjonelt demokrati og respekt for ytringsfrihet, menneskerettigheter og rettssikkerhet. Norge har sluttet seg til EUs fordømmelse av regimet.

Fiji har en relativt velutviklet økonomi, som er basert på god tilgang til naturressurser. Den ustabile politiske situasjonen har imidlertid ført til at landet har hatt en svak økonomisk utvikling gjennom de siste to tiårene. Fijis økonomi avhenger av få industrier. Turisme, sukkerindustri, tekstilproduksjon og utvinning av gull er de viktigste sektorene. Bærebjelken i økonomien er turistindustrien, som står for 20 % av landets BNP. Sukker er Fijis viktigste eksportindustri og står for 25 % av eksportinntektene. Fiji er medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO).   

Militærkuppet i 2006 har hatt store konsekvenser for Fijis økonomi. De usikre politiske og økonomiske forholdene har hatt negativ påvirkning på investeringsklimaet og landets omdømme som reisemål, samt ført til tap av faglært arbeidskraft og redusert internasjonal bistand. I tillegg har den globale finanskrisen, økte mat- og bensinpriser og flom på flere av øyene ført til at Fijis økonomi har krympet de siste årene. På tross av den nåværende regjeringens uttalte ønske om å øke investeringer og produksjon har det ikke vært noen målbar forbedring de siste årene. Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) mener behovet for strukturelle forandringer er stor, men at det er svært usannsynlig at omfattende reformer kan gjennomføres under dagens politiske og økonomiske forhold.  

Verdensbanken og World Economic Forum (WEF) rangerer Fiji som nummer 54 av 183 på listen over land hvor det er enklest å drive næringsvirksomhet, og som nummer 104 av 183 når det gjelder hvor enkelt det er å etablere en ny bedrift i landet. Ifølge Verdensbankens rapport Doing Business 2010, tar det i gjennomsnitt 46 dager å få nødvendige tillatelser til å drive næringsvirksomhet i Fiji. Rapporten inneholder også annen relevant informasjon om investeringsklimaet i Fiji.

I april 2009 satte presidenten grunnloven til side og innførte et sett med offentlige unntaksreguleringer (Public Emergency Regulations). Siden kuppet har reguleringene blitt fornyet hver trettiende dag, og over femti dekreter har blitt utstedt. Den politiske situasjonen gjør at gyldigheten av kontrakter inngått med interimregjeringen i fremtiden vil kunne bli gjenstand for revisjon.

Fiji Trade and Investment Bureau (FTIB) har ansvar for reguleringen av utenlandske investeringer i Fiji, og samarbeider med relevante departementer om dette. Alle utenlandske investeringer må godkjennes av myndighetene. Selskaper som helt eller delvis representerer utenlandske investeringer må søke om et Foreign Investment Registration Certificate (FIRC) for å kunne etablere seg på Fiji. Søknaden kan gjøres over internett. Det er i tillegg knyttet ytterligere restriksjoner til enkelte typer investeringer, og noen typer næringsvirksomhet er reservert fijianske borgere. Foreign Investment Act 1999 og Foreign Investment (Amandment) Act 2004 gir retningslinjene for utenlandske investeringer i Fiji. Lovenes hovedpunkter er tilgjengelige på FTIBs hjemmesider.  Rundt 80 prosent av Fijis landområder er eid av fijianere. Land kan kun leies med landeiers tillatelse. Land som ikke er eid av lokalbefolkningen kan leies med tillatelse fra Native Land Trust Board (NLTB). Mer info om leie av land finnes på FTIBs hjemmesider.

Det amerikanske utenriksdepartementet har detaljert informasjon om praktiske og juridiske forhold ved etablering i Fiji.  

Særlige forhold av betydning for selskapers samfunnsansvar i Fiji

Menneskerettigheter

Menneskerettighetssituasjonen i Fiji er svært bekymringsfull. De offentlige unntaksreguleringene innskrenker ytringsfriheten, pressefriheten, forsamlingsfriheten og har gitt det militære og politiet utvidete fullmakter. Samtidig med at grunnloven ble satt til side ble også alle dommere og alle andre ansatt med bakgrunn i grunnloven avsatt. Presidenten har senere ansatt nye dommere. FNs høykommissær for menneskerettigheter har uttrykt dyp bekymring over situasjonen. Fiji møtte også bred kritikk under under FNs Menneskerettighetsråds universelle periodiske gjennomgang (UPR) i februar 2010. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch peker på at unntaksreguleringene er i strid med internasjonale menneskerettighetsstandarder. I følge Amnesty International har reguleringene gjort myndighetene i stand til å bryte grunnleggende menneskerettigheter og samtidig sørge for at de ansvarlige nyter full straffefrihet. Flere FN-organisasjoner og –utsendinger, samt begge de nevnte ikke-statlige organisasjonene viser til at kritikere av regimet, deriblant menneskerettighetsaktivister, er blitt truet, trakassert, holdt i varetekt, forhørt og overfalt. Dommere som betraktes som kritiske til myndighetene har blitt fjernet – også etter april 2009, og advokater har blitt trakassert og blitt utsatt for vilkårlige arrestasjoner og forhør. Det er også et bekymringsfullt høyt nivå av vold mot og seksuelt misbruk av jenter og kvinner. Journalister har blitt trakassert, sensurert og i noen tilfeller deportert. Regjeringen har utplassert politi og representanter for administrasjonen i alle store redaksjoner, og regimekritiske artikler sensureres og kan medføre at medieorganisasjoner stenges. I april 2010 la myndighetene fram utkast til et dekret som vil styrke myndighetenes kontroll over media ytterligere og innskrenke medias frihet betraktelig, juridisk sett, når det trer i kraft. Reporters Without Borders er svært bekymret over dekretets påvirkning på pressefriheten. Fiji ble rangert som nummer 152 av 175 land på Reporters Without Borders Press Freedom Index for 2009.

Fijis menneskerettighetskommisjon ble etablert i 1997, men har siden grunnloven ble satt ut av kraft stått uten ledelse. Human Rights Watch uttrykte i februar 2010 bekymring for at menneskerettighetssituasjonen sannsynligvis vil forverres ytterligere.

Fijianske myndigheters mangelfulle oppfølging av menneskerettighetene er problematisk sett i forhold til bedrifters samfunnsansvar. Det er statens oppgave å sikre at menneskerettighetene blir ivaretatt. Fra norske myndigheters side forventes det at norske bedrifter respekterer menneskerettighetene. Det anbefales derfor at norske bedrifter foretar en grundig risikoanalyse av sin egen og sine eventuelle forretningspartneres virksomhet i Fiji, slik at medvirkning til menneskerettighetsbrudd unngås.

Korrupsjon

Korrupsjon er en utfordring for Fiji, og for bedrifters ivaretakelse av samfunnsansvar i Fiji. Fiji var sist inkludert i Transparency Internationals Corruption Perceptions Index i 2005. Landet ble da rangert som nummer 55 blant 165 land, sammen med Bulgaria, Colombia og Seychellene, og ble målt til 4 på en skala hvor 1 representerer det høyeste korrupsjonsnivået og 10 det laveste.

I følge Verdensbankens Worldwide Governance Indicators 1996-2008 er Fijis kontroll med korrupsjon under gjennomsnittet på verdensbasis. I 2008 scoret Fiji 46.4 på skalaen fra 0 til 100. Dette innebærer at 46.4 prosent av de 212 landene og territoriene i undersøkelsen scorer lavere enn Fiji når det gjelder kontroll med korrupsjon, mens 53.6 prosent scorer høyere. Norge scorer til sammenligning 94.7.

I Heritage Foundations Index of Economic Freedom for 2010 får Fiji 40.0 på en skala fra 0 til 100 når det gjelder “Freedom from Corruption”. Stiftelsen konkluderer med vesentlig korrupsjon i Fiji. Troverdige anklager om misbruk av statlige midler har blitt framlagt flere ganger og personlige forhold spiller ofte en stor rolle i forrentninger og offentlige beslutninger. Begrenset ansvarliggjøring for korrupsjon, et ineffektivt politisk system og mangel på effektive disiplinære prosesser innebærer store utfordringer for entreprenører, slår stiftelsen fast. Korrupsjonen underminerer effektiviteten og produktiviteten i offentlig sektor, og bidrar til å forlenge landets mangel på økonomisk framgang.

Fiji ble medlem i ADB/OECDs Anti-Corruption Initiative for Asia-Pacific i november 2001, og har således forpliktet seg til å implementere tiltak i tråd med initiativets handlingsplan og vurdere sine framskritt i forhold til den.  Fijis innrapporteringer finnes på initiativets hjemmesider.

Myndighetene har også etablert en uavhengig antikorrupsjonskommisjon, The Fiji Independent Commision Agaist Corruption (FICAC). Transparency International Fiji og Pacific Center for Public Integrity (PCPI) gjør også viktig anti-korrupsjonsarbeid i Fiji.

I mai 2008 ratifiserte Fiji FN-konvensjonen mot korrupsjon. I 2009 tok Fiji del i et pilotprosjekt hvor land frivillig lot sin oppfølging av konvensjonen bli vurdert. FN-delegasjonen som foretok vurderingen på Fiji så på FICAC som lovende og uttalte at det var god bevissthet rundt korrupsjon i allmennheten og i offentlig sektor og god bevissthet rundt FN-konvensjonen. Den endelige rapporten er foreløpig ikke tilgjengelig.

Norske bedrifter bør være oppmerksomme på korrupsjonsutfordringen ved etablering på Fiji. Det forventes at norske bedrifter aktivt motarbeider korrupsjon og utviser størst mulig grad av åpenhet knyttet til pengestrømmer. Utenriksdepartementets informasjonsportal, Business Anti-Corruption Portal, inneholder blant annet verktøy for antikorrupsjonsarbeid i bedrifter.

Arbeidsliv

Rundt 80 prosent av Fijis arbeidende har utdanning på nivå med videregående skole, mens fire prosent har universitetsutdanning eller annen utdanning utover videregående. ”Brain drain” er en utfordring for Fiji – mange faglærte emigrerer i jakt på bedre arbeids- og levekår. Særlig gjelder dette innenfor helsesektoren.

Ministry of Employment and Industrial Relations har ansvaret for lover og regler for arbeidslivet. Fiji har vært medlem av International Labour Organization (ILO) siden 1974 og har ratifisert 28 ILO-konvensjoner, inkludert de åtte kjernekonvensjonene. ILOs regionkontor i Suva dekker hele Stillehavsområdet.

Barnearbeid forekommer i Fiji. Barn arbeider i landbruket, særlig i tobakksindustrien, i familiebedrifter og på gatene i følge FNs barnefond, UNICEF, sin siste situasjonsrapport. Både UNICEF og Redd Barna rapporterer også om at barn blir seksuelt utnyttet gjennom prostitusjon og pornografi. Begge organisasjonene har kontorer i Fijis hovedstad, Suva.

Selv om hovedansvaret for regulering av et anstendig arbeidsliv ligger på myndighetene, har næringslivet et selvstendig ansvar for arbeidsvilkår i sin virksomhet. Det forventes at norske bedrifters arbeidstakerrettigheter og arbeidsvilkår er i overensstemmelse med ILOs kjernekonvensjoner. Ved virksomhet i Fiji bør norske bedrifter være særlig oppmerksomme på risikoen for å medvirke til barnearbeid. Bedriftene forutsettes å kartlegge risikoen, og ta nødvendige forholdsregler for å minimere denne.   

Miljø

Fijis øyer byr på et av verdens mest enestående tropiske marine miljøer. Fiji har et rikt biologisk mangfold, med flere arter som kun finnes i Fiji. I likhet med andre lignende økosystemer står Fijis marine biologiske mangfold overfor en rekke trusler. Overfiske, fisking med metoder som ikke er bærekraftige, uregulert bruk av ressursene, landbasert forurensning, økt sedimentering som følge av skog- og landbruk, klimaendringer og medførende korallbleking, samt økt turisme og urbanisering er de største truslene mot Fijis unike marine omgivelser. Den samlede effekten av dette, kombinert med befolkningens avhengighet av ressursene og begrensede alternative levesett, er et økt press på miljøet i Fiji. Behovet for helhetlig og bærekraftig utvikling av Fijis marine miljøer blir stadig viktigere, i følge WWFs regionkontor for Sør-Stillehavet.

Fiji har ratifisert FNs rammekonvensjon om klimaendring og Kyoto-protokollen. Fiji har også sluttet seg til erklæringen fra klimatoppmøtet i København, ”the Copenhagen Accord”.

Norske bedrifter bør vise stor aktsomhet i forhold til miljøet ved eventuell virksomhet i Fiji. Det forventes at bedriftene ivaretar miljøhensyn og bidrar til bærekraftig utvikling. I tillegg til å imøtekomme krav satt av internasjonale konvensjoner og avtaler bør norske bedrifter ta offensive grep for å redusere sin negative miljøpåvirkning til et minimum.

Ytterligere informasjon

Dette notatet er utarbeidet av den norske ambassaden i Canberra, Australia. Notatet gir ingen fullstendig oversikt over alle forhold som kan ha relevans for næringslivets samfunnsansvar i Fiji. Ta gjerne kontakt med ambassaden for nærmere informasjon.

Ytterligere informasjon er også tilgjengelig hos Australias utenriks- og handelsdepartement,og hos Australias handelskommisjon (Austrade).