Politisk system:
Konstitusjonelt monarki med parlamentarisk styresett.
Medlem av Det britiske samveldet.
Uavhengighet fra Australia den 16. september 1975
Statsoverhode:
H. M. Queen Elizabeth II. Tiltredelse 6. februar 1952.
Representert ved Governor-General Hon Michael Ogio. Tiltredelse 14. januar 2011.
Regjeringssjef:
Prime Minister Peter O'Neill.
Tiltredelse 2. august 2011.
Utenriksminister:
Foreign Minister Ano Pala. Tiltredelse 9. august 2011.
Politiske partier
| Navn på parti |
Leder |
Oppslutning ved siste valg av totalt 109 mandater |
| National Alliance Party (NA) |
Don Polye |
27 |
| United Resources Party (URP) |
William Duma |
5 |
| Papua New Guinea Party (PNGP) |
Belden Namah |
8 |
| Papua and Niugini Union Party (PANGU) |
Andrew Kumbakor |
5 |
| People’s Action Party (PAP) |
Gabriel Kapris |
6 |
| People’s Democratic Movement (PDM) |
Michael Ogio |
5 |
| Uavhengige |
|
20 |
| Andre |
|
33 |
Forrige nasjonale valg (dato): Juli 2007
Neste nasjonale valg (dato) : Juli 2012
Innenrikspolitikk
Papua New Guinea (PNG) utgjør den østlige del av øya Ny-Guinea og flere hundre mindre øyer. Blant annet de nordlige Salomonøyene er er del av landet, herunder Bougainville. PNG ble administrert av Australia fra 1949 inntil landet ble selvstendig i 1975.
Landet er et av verdens minst utviklede land og det fattigste i Stillehavet. Omlag 37 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Forventet levealder er i følge WHO 60 år for menn og 64 år for kvinner. Svakt fungerende statsinstitusjoner, dårlig styresett, korrupsjon, samt omfattende kriminalitet og vold, er de viktigste hindrene for utvikling. HIV/AIDS har utviklet seg til å bli et alvorlig samfunnsproblem. Den sikkerhetsmessige situasjonen er bekymringsfull, spesielt for kvinner.
Den tidligere borgerkrigstilstanden på øya Bougainville ble brakt til en avslutning gjennom en fredsavtale i 2001. Den ga øya indre selvstyre og la til rette for avvæpning av de militære styrkene. Fredsprosessen har senere gitt gode resultater og i mai/juni 2005 fant det første valget sted.
Ved valget i 2007 vant National Alliance med 27 av i alt 109 seter i parlamentet. Somare ble på ny valgt som statsminister av parlamentet den 13. august 2007 og dannet en koalisjonsregjering bestående av hans eget parti og 13 andre partier. 2. august i år tok Peter O'Neill over som statsminister etter en overraskende avstemming i parlamentet. Hans regjering utgjør en koalisjon av medlemmer fra splittede partigrupper på tvers av politiske skillelinjer. PNG er et umodent demokrati. Det er bare ett kvinnelig medlem av parlamentet, Dame Carol Kidu. I november 2010 avviste parlamentsmedlemmene et lovforslag som sikrer 22 plasser for kvinner i Parlamentet.
Utenrikspolitikk
PNG fører en alliansefri utenrikspolitikk med fokus på Stillehavsregionen. PNG er medlem av South Pacific Islands Forum og South Pacific Commission og flere regionale undergrupperinger. PNG er også medlem av FN og WTO. Landet er observatør i ASEAN og ASEAN Regional Forum (ARF).
I de internasjonale klimaforhandlingene har PNG satt sin lit til Coalition for Rainforest Nations, som ble opprettet for noen år siden etter initiativ av tidligere statsminister Sir Michael Somare og som har mange land, særlig i Sør-Amerika og Afrika, som medlemmer.
Forholdet til Australia står i en særstilling på grunn av geografisk nærhet og de historiske bånd. Samarbeidet mellom PNG og Australia er nedfelt i en rekke avtaler. PNG er ved siden av Indonesia den absolutt største mottaker av australsk utviklingsbistand. Målsettingen med den australske bistanden har særlig vært lov og orden, godt styresett, samt konsolidering av fredsprosessen i Bougainville.
PNG har den senere tid lagt større vekt på forbindelser med andre asiatiske land. De diplomatiske og økonomiske båndene til Kina er blitt styrket. Kina bidrar nå med betydelig bistand og investeringer. PNG har også forsterket båndene til blant annet Malaysia, Filippinene, Sør-Korea og Japan i løpet av det siste tiåret.